Jeg synes at rocken og bloggingen har påfallende likhetstrekk.
Man trenger lite avansert utstyr eller personlig trening for å kunne sette i gang med begge deler.
Mange starter opp både bloggingen og rockingen med store håp og drømmer.
Og etterhvert som vi deretter kommer oss ned på jorda igjen, begynner både bloggere og rockere med å påstå at vi hele tiden egentlig bare begynte med dette for vår egen underholdnings skyld.
Slik prøver vi å dempe den bitre smaken av realisme og sannhet, mens vi så fortsetter på den lange ferden mot Tushima og nederlaget.
Kanskje får vi inn en uventet fulltreffer?
Kanskje vi kan vinne likevel?
Iblandt får vi høre om vanlige mennesker som oppnår en uventet suksess i mot alle odds.
Slike historier skaper ny glød hos alle oss håpefulle som blogger og rocker videre.
Men sannheten er nok dessverre at vi bloggere og rockere kommer ingen vei.
Ikke uten ett massivt markedsføringsapparat i ryggen.
